Posta av: margreta | mai 23, 2009

Bok eller ikkje – feil spørsmål!

I have rised up by my university booksFørst to spørsmål: Syns du skulen skal vera den mest relevante staden å opphalda seg for barn og unge? Syns du at det er på skulen dei skal få kunnskapar og kompetanse dei treng for å møta verda slik ho ser ut om 10-20 år? Ja? Då må vi skunda oss veldig! Det fins nemleg drøssevis med andre aktørar som sit klare for å ta over. Ingen MÅ gå på vidaregåande skule. Tenk om ein kan læra vel så mykje ein annan stad?

Det er stor motvilje blant lærarane i Hordaland mot at “fylket” no tvingar oss over på læremiddel frå NDLA. Diskusjonane går på møter og i nettsamfunn. Motførestillingane er mange. Det vert for mykje skjermlesing, det er for uoversiktleg for elevane, kvaliteten på læremidla er for dårleg, etc etc. Det som er sikkert, er at mange lærarar definitivt ikkje er klare for å legga frå seg læreboka. Vi har hatt PC i klasserommet i to år, og eg mistenkjer opplæringsavd. for å tru at det skulle vera nok til å ha endra undervisninga på så grunnleggjande måtar at ein er klar for utelukkande digitale lærmiddel. Not so! Til det har skulane (som eg kjenner til) gjort alt for svake strukturelle grep, om dei har gjort noko i det heile. Skuleleiarane i Hordaland sat på skulebenken for over to år sidan og fekk innsikt i den nye nettverda, mellom anna v. hj. av Arne Krokan. Det viktigaste snakka kanskje Hans Donali Tilset om – korleis gjennomføra store endringar i ein organisasjon. Så reiste skuleleiarane heim til kvardagen att. Og skreiv planar. Og PC’ane kom, og elevane har fått ei fin skrivemaskin kombinert med leksikon, for ikkje å snakka om eit underhaldningsmedium til bruk i kjedelege timar. Eit rett så fiffig verktøy. Og slik blir det vidare også, uansett om NDLA-læremidla vert tekne i bruk eller ikkje. Viss ikkje vi endrar ein del grunnleggande strukturar, og tek innover oss at læring ikkje er det same i dag som for 20 år sidan.

Lag ein av NDLA er berre bøker på nett, rett nok med hyperlinkane si velsigning. Og så er det praktisk at ein kan ha video, lyd og tekst på same stad – boka er altså virtuell. Det er ikkje vanskeleg å innlemma NDLA-ressursar i undervisninga, slik ho ser ut i dei fleste klasserom i dag. Spørsmålet er om dette er det vi vil? Eg meiner det er ganske så poenglaust. Det er ikkje slik skulen tek innover seg røynda.

Det er blitt mote å snakka om eit paradigmeskifte. Det er store ord å ta i munnen. Eg trur likevel at det er rett, at vi står midt oppi ei grunnleggande endring i måten vi arbeider, er saman, tenkjer, lærer på. Men lag ein av NDLA representerer ikkje aleine eit slikt paradigmeskifte. Alle motstandarar av store omveltingar i skulen kan såleis slappa av, NDLA er ingen trojansk hest. Det må mykje farlegare saker til!

Vi kan starta med å øydelegga timeplanstrukturen. To timar her og to timar der er eigna for god gammaldags lærarstyrt undervisning, først går vi gjennom lærestoffet, så gjer de oppgåver. Lat oss få heile dagar for faga, slik at vi kan konsentrera oss, variera, og arbeida med større oppgåver. Slik kan eg få tid til å vera ein skikkeleg rettleiar for alle elevane, og det blir ro over arbeidet. Spør lærarane på Sandvika vgs om kva dei syns om ei slik organisering! Og les om korleis ein då kan organisera t. d. norskundervisninga. Ein kan få meir samarbeid mellom lærarane som underviser på same trinn, i same fag. Og det er lenge sidan klasseromsundervisning var svaret på noko som helst. Namnebytet til “basisgrupper” har ikkje hatt noko med strukturendring å gjera. Av og til kan vi samla 90, nokre gonger er 10 fint, ofte er 4 bra.

Så kan vi sjå på korleis lærarane lærer i 2009. Kven skulle hindre elevane i å laga eit liknande nettverk som Del og bruk? I den augneblinken dei ser gevinsten, gjer dei det. Då vert daria og andre slike sider berre ein vits. Her snakkar vi verkeleg om ein trojansk hest. Eit slikt nettsamfunn vil gi elevar høve til å diskutere fag, undervisning, utveksle gode tips om både det eine og det andre, alle oppgåver og svar vert gjort tilgjengelege. For eit potensiale! Og våre idear om fusk har lite med ein slik røyndom å gjera. Eg håpar dei gjer det. Snart.

Eg ser at det manglar noko viktig her, nemleg kvifor. Kvifor er slik endringar naudsynte? Fordi det ikkje lenger handlar om kunnskapsformidling. Det handlar om konstruksjon av kunnskap. Eleven må få hjelp til finna fram til all verdas kjelder, men det stoppar ikkje der: Ho må få hjelp til å få meining ut av det ho finn. Dette er krevjande for elev og lærar, og det tek tid. Klasseromsundervisning vil ikkje vera givande nok, effektivt nok, det vil ikkje gi nok kvalitet på arbeidet. Av og til ja, men ikkje alltid. Lengre økter, meir konsentrasjon, meir variasjon, omsyn til at elevane lærer ulikt, alt dette fører ut av eit statisk, lukka rom med kateter framme og pultar i bussformasjon.

Så eg seier: Velkomen til NDLA sine digitale læremiddel, eg har ikkje hatt nokon glede av korkje Signatur 1 eller At Work 1 i år likevel. Men tru berre ikkje at det er noko særleg til endring.

Image: ‘I have rised up by my university+books…’
http://www.flickr.com/photos/94374529@N00/3286679721

About these ads

Responses

  1. Hos oss går diskusjonen om timeplanomlegging. Ledelsen ønsker å endre strukturen for å lettere legge til rette for heldagsprøver osv uten at det stjeler timer fra andre fag. (Timeregnskap…). Men lærerne protesterer vilt. Man tviholder på 45 minutter som grunnenhet for skoletimer, og en dobbeltime på 90 er maksimalt av det man kan strekke seg.
    Jeg sier jatakk til trippeltimer, og gjerne fagdager. Men vårt blokkdagforsøk som endte med 8 timers økter er litt i overkant… I mine drømmer har jeg MINIMUM 60 minutter, helst bare doble og triple timer, med hele dager (5 timer?) f.eks. en gang i måneden. Da får man gjennomført mer helhetlige opplegg. Nevnte jeg at jeg vil ha bort ringeklokka også? Den er jo bare plagsom! Men jeg er sær, har jeg skjønt. For alle, elever og kolleger, er helt uenige.

    Jeg har bedt om matematikkundervisning neste år. Og teller på knappene om jeg skal våge meg utpå uten lærebok. Problemet er at hvis det bare blir et eller to av de mange fagene elevene har som endrer arbeidsmåten (om enn bare litt – NDLA har som du sier bare digitalisert boka), så blir kontrasten for stor, og elevene protesterer. Det er kanskje grenser for hvor store variasjoner de klarer i løpet av en skoleuke?
    I kjemi er jeg enda noe avhengig av boka, og vil beholde den et år til eller to. Men så er jeg klar for løsrivelse. Problemet mitt er oppgaver, men jeg ser jo at de som er i boka egentlig ikke tilfredsstiller behovet likevel, så… jeg trenger noen som er tilpasset andre arbeidsmetoder og må så smått begynne å lage dem selv i stedet, siden de ikke finnes noe sted.

  2. @margreta Et kjempebra innlegg. Hos oss går også debatten om bruk av NDLA, skolene har jo fått mindre penger til innkjøp av andre læremidler i år, jeg vet bare hva vi har blitt enige om på realfag – vi prøver i Vg1 naturfag, men i Vg1 matematikk er NDLA enda ikke ferdig, og vi tar ikke sjansen på å satse på noe som ikke ser tilfredsstillende ut. Dessuten tror jeg at svake elever i matematikk har et større behov for en lærebok i matematikk. Mine elever synes i alle fall at det er vanskelig nok med de digitale verktøyene de tross skal skal bruke i matematikk.

    @kjemikeren Hos oss har vi 90minutters bolker mandag til torsdag, og blokkdager på fredagene. Fordelen med å ha en hel dag i fag innimellom er 1) muligheter for ekskursjoner uten å måtte søke elever fri fra andre fag 2) ha større prøver / vurderingssituasjoner uten at det går utover andre fag. Men jeg tror det er ganske fagavhengig. I matematikk kunne jeg tenkt meg å møte elevene oftere, fx 90+90+45 min hver uke. Mens jeg i geofag kunne hatt 180min en gang i uken, med blokkdag hver sjette uke utenom (med 6*45min). Ulempen på skoler som har delt alt inn i fagdager (hele ukens undervisning samlet i en bolk), er at man da kanskje har elevene fra 12 til 16 én dag i uken hver uke, og ingen mulighet til å dra på ekskursjon fra morgenen av (for da mister elevene en hel ukes undervisning i et annet fag). Det gjør det umulig å dra på ekskursjoner (fx i geofag eller biologi).
    Og ringeklokke? Det har vi ikke hos oss :-)

  3. Flott og viktig innlegg. Jeg tror (som du) det er helt nødvendig å stille en del tilsynelatende åpenbare spørsmål på nytt. Og så ta konsekvensene av svarene. Større fleksibilitet mtp timeplanlegging synes å være en god vei å gå. Alle våre økter er 80 minutter, noen få er 60. Ingen ringeklokke. Fagdager er på trappene, men nøyaktig hvordan det skal gjøres optimalt virker ikke helt åpenbart. Lange dager i alle fag kan være litt overveldende og kan føre til at det blir lenge mellom hver gang man treffer elevene. Lærere som brått må bli hjemme er en annen utfordring. Og det blir fort mye fravær i et fag for elevene.
    Jeg føler et behov for å tenke fundamentalt annerledes om planlegging og organisering av undervisning og vurdering. Janskje er grunnleggende ferdigheter viktigere enn kompetansemål – i alle fall i enkelte fag? Det bør bli mer plass for ulike læringsstrategier. Vurdering må bli en integrert del av all aktivitet – for å stimulere til oppmøte, deltakelse og arbeid. Mer tid må frigjøres til reell oppfølging av elever – i dag brukes for mye av tida mi på pro forma retting og undervisning – screencasts, effektivisert retting, peer review, mer systematisk kartlegging av behov kan være tiltak som hjelper.

    Det viktigste i første omgang er at vi snakker mer sammen, både på den enkelte arbeidsplass og på arenaer der ulike skoler, fylker og nivåer i utdanningskjeden møtes. Jeg tror kunnskapsløftet er et skritt i rett retning (med sine ekko tilbake til R94), men det mangler litt på en tilstrekkelig entydig og realitetsorientert linje i direktiver. Jeg leste en kommentar til siste utkast til forskrift – en sa “han kunne leve med den”. Jeg synes vi burde kunne klare noe bedre enn det…

  4. Tusen takk for kommentarar!
    Kjemikaren og Elisabeth: Eg veit at Fyllingsdalen vgs har eksperimentert litt med dette dei siste åra, og gjort seg nokre erfaringar. Så vidt eg har forstått, hadde dei heile dagar for to år sidan, så modererte dei seg litt, men no er dei klar for nokre justeringar mot lengre økter att (litt usikker på det siste). Kanskje dei kan besøka andre skular og dela erfaringar?

    Bjørn Helge: Veldig einig med det du seier om kva som må gjerast, og også at retningslinjene kan bli klarare! Når det gjeld å snakka meir saman, så er eg optimist med alt som har skjedd i år, med del og bruk, men også nettverka vi dannar gjennom bloggar og twitter.

    Skulle berre ynskje at nokon utanom “menigheten” las dette innlegget…

  5. Veldig bra og viktig innlegg, dette burde alle skoleledere som har vært på kurs lese!!! Jeg har sendt det til min leder etter møte denne uka om hvordan vi skal organisere skoledagen neste år. Du skriver akkurat det jeg tenker, jeg har bare ikke helt klart å formulere deg på en god måte. Takk!

  6. Marita: Tusen takk for det! Eg håpar du får gehør på skulen din!

  7. I matematikk et slikt elevnettsted som du beskriver under utvikling på forumet til matematikk.net (http://www.matematikk.net/ressurser/matteprat/). Det er ikke så mye diskusjon rundt didaktikk. Men løsning til deler av forlagenes heldagsprøver, som i stor grad brukes) var klare i slutten av april og noen elever fikk stor nytte av det.

  8. For mange lærere i norsk grunnskole har oppløsningen av klassen, veiledningspedagogikk og “ut av klasserommet” vært praktisert i mange år. Reaksjonene har meldt seg med full tyngde. Pendelsen svinger tilbake til klassen, klasserommet og klare strukturer der læreren skal være gruppens utvetydige pedagogiske leder.

    Mitt tips for framtida er at skolen vil bli rammet av “digitalsjuka” og den fysiske læreboka i papir får sin renessanse

  9. Jeg syntes det er ekkelt, frustrerende, nedmotiverende og irriterende å lese tekstene vi har på internett. Rett og slett fordi det er vanskelig å konsentrere seg foran en data over lengre tid, det er slitsomt for øynene, og det er for mange distraksjoner.
    Det er en slags merkelig romatikk knyttet til bøkene. Bøker er fint. Det går an å lese i de, og man skal være passe MacGyver om man klarer å skaffe internettilkobling og Facebook på dem. Dessuten er de gode å holde i, trenger ikke strøm og er der selv om skolens internett ikke ser ut til å være det. Det er kanskje økonomisk, og det er med glede jeg tenker at jeg slipper et par hundre gram mindre ved å ikke ta med noe engelskbok, men skal jeg velge, vil jeg prioritere å lære noe fremfor det økonomiske. Jeg ser ikke med lyshet på en digitalisert fremtid, konservativ som jeg er.


Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s

kategoriar

Følg

Få alle nye innlegg levert til Innboksen din.

%d bloggers like this: