Kven skal setja eksamenskarakterane på elevane våre?

Eg veit kven eg vil ha. Eg vil ha dei beste, mest samvitsfulle norsklærarane som er mogleg å få tak i! Eg vil at når sensorane sit der med Kjetil og Sissel sine svar, som dei har sveitta over og grudd seg til å skriva, og som dei har skrive mest mogleg i tråd med alt eg har masa om i tre år, så skal sensorane vera vakne og litt andektige, dei skal ha delteke på god og omfattande sensorskulering slik at dei har ein agenda mest mogeleg lik alle andre sensorar sin agenda, dei skal ha tid og rom til å gjera jobben! Dei skal ha tatt innover seg at det har kome nye læreplanar, og dei skal ikkje straffa elevane for at dei også har tatt det innover seg. Når dei kjem på sensormøtet, skal dei ta seg tid til å diskutera svar dei er usikre på, særleg no i vår når eksamen er ny, f. eks i høve til kjeldebruk. Dei skal bruka oppmann når dei treng det, og oppmannen, som også er ein av desse beste, skal smilande ta i mot og skjerpa seg litt ekstra.

Og eg får det nok slik eg vil ha det. Eg kjenner mange norsklærarar, dei er ekstremt samvitsfulle og har stor resepekt for sitt eige fag. Det einaste som bekymrar meg, er at det skal vera nok av dei. Det manglar sensorar. Det er eit såpass stor problem i mange fag, at Udir har laga reklamebrosjyre for sensorjobben. Skal tru kvifor?

Kan det vera fordi våre beste kvinner og menn sjanglar rundt med posar under augene kring 25. mai, når eksamen kjem? Og det er ikkje utagerande feiring av nasjonaldagen som er problemet. Etter å ha retta non-stop frå etter påske og framover, først 3. klassane som skal ha eksamen, så resten, er det siste dei ynskjer seg 200 eksamenssvar som skal rettast på ca. 20 dagar. I tillegg til full jobb. Udir reklamerer med lønna – ikkje det ein gong hjelper. Når det er slutt på kreftene, er det slutt på kreftene.

No ynskjer Udir seg unge og friske folk, brosjyra rettar seg særleg til desse. Og eg er så einig, det er grueleg viktig at desse kjem i gang, vi er vitne til eit enormt generasjonsskifte. Men kven er aller mest sliten i mai og juni? Nettopp desse, som endå ikkje har opparbeida seg så mykje rutine at dei har fått pressa tida per stil ned under ein halvtime, som jobbar omtrent døgnet rundt med å laga verdens mest gjennomarbeida kommentarar. Som lurer på om det skal vera slik resten av karrieren, og i så fall, bør ein skifta beite?

Så kva kan ein gjera? Eg er overtydd at det vil hjelpa mykje å redusera talet på svar per sensor. Eg forstår at det inneber endå fleire sensorar, men eg trur dei vil melda seg om det er t. d. snakk om 120 svar. Ein må gå tidleg ut og informera skikkeleg om dette, så folk får tid på seg. Eg syns også ein kan auka sensoropplæringa for nye sensorar til meir enn ein dag. Ein kan starte allereie om hausten, og sjå på eksamenssvar leverte inn sist vår, i tillegg til å diskutera prinsipielle problemstillingar. Eg trur det vil gjera nye folk tryggare.

Det er eit under at vi har sensorar i det heile, spør du meg. Når eg har vore sensor i tre år no, er det fordi eg ikkje har hatt full undervisningsstilling. Andre kan ikkje eg svara for, det går sannsynlegvis nokre supermenn – og kvinner rundt blant oss. Men det er altså ikkje nok av dei.

Image: «Asleep at the Wheel»
http://www.flickr.com/photos/34653106@N00/64368770

Advertisements

Forfattar: margreta

Fagleiar ved Nordahl Grieg vgs, med ansvar for pedagogisk bruk av IKT og eksternt samarbeid. Idealist og optimist. Glad i skule!

5 thoughts on “Kven skal setja eksamenskarakterane på elevane våre?”

  1. Det største argumentet mot å være sensor er antall besvarelser. Jeg synes heller ikke at dette er forsvarlig!

    Mulig at det ville ha blitt bedre om flere meldte seg som sensor. Da kunne vi muligens ha sluppet unna med halvparten av besvarelsene?

  2. Helt enig – antallet virker avskrekkende på meg. Jeg vil gjerne være sensor, kanskje ikke i år siden det er første gang jeg underviser kjemi2 og dermed har nok med å holde hodet over vannet og oversikten på plass, men neste år. Men 200 oppgaver – i tillegg til den vanlige jobben og familie inkl 2 barn som enda krever mye tid og oppfølging? Det virker ganske mye… Og jeg er garantert ikke i nærheten av 26 minutter på en eksamensbesvarelse enda, nei.

  3. Jeg er hjertens enig i sensorbestillingen din. Men å være sensor er ingen fristende oppgave. Bare tanken på antall besvarelser gjør at jeg ikke engang vurderer å melde meg. Lønn er ikke alt merkelig nok, jeg trenger ekstra timer i døgnet for å få til noe sånt. Norsklærere har en enorm rettebyrde i utgangspunktet, og jeg tror det er flere grep som må til for å sikre nok sensorer. Men en reduksjon i antall oppgaver kan kanskje være et skritt i rett retning.

  4. Jeg har faktisk meldt meg som sensor i år, helt frivillig, i fjor gjorde jeg det ikke. Jeg var sensor for første gang for to år siden i sidemål, og syntes det verste var alle de dårlige besvarelsene, egentlig ikke antallet. Hvorvidt det er forsvarlig kan man jo diskutere, men det er mye som ikke er forsvarlig i skolen, det er heller ikke forsvarlig å sette 3 karakterer på 30 elever man har 4 timer i uka… I år har jeg valgt å være sensor fordi jeg vil være med å se hvordan for eksempel kildebruk blir vurdert. I tillegg er jeg ikke så erfaren som norsklærer, og jeg tenker at det er viktig for elevene mine at de vet at jeg vet hva de kan forvente seg i forhold til eksamen. Men, så er jo sentralgitt eksamen og dens verdi og betydning i faget en helt annen diskusjon…

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s