Meir om vurdering og vurderingsverktøy

Eg kan sjå av bloggstatistikken min at mange som søker på ordet vurdering på nettet, hamnar her. Det gjer innlegget eg skreiv om vurdering og vurderingsverktøy i haust, det mest lesne innlegget på bloggen min. I tillegg kom eg i skade for å seia noko om vurdering på antikonferansen på Gardermoen sist veke, og dette var nemnt på fleire bloggar. Difor kjenner eg eit visst ansvar for å skriva litt meir her om dette emnet.

Eg har vore svært oppteken av dette emnet dei siste åra. Først som medlem i arbeidsutvalet for norskfaget i Hordaland (FAUnorsk), ei av dei første oppgåvene vi fekk, var å samarbeida med skulane om å utarbeida konkretiseringar av læreplanmåla i norsk, slik at desse konkretiseringane kunne nyttast som vurderingskriterium. Døme: Ta eit kompetansemål, konkretiser og nivådel i tre nivå. Kva er det du kan når du har middels kompetanse i dette kompetansemålet? Denne oppgåva førte til av vi tidleg måtte tenkja i gjennom korleis læreplanen kunne konkretiserast. Vi kom raskt fram til at ei slik tredeling av alle kompetansemåla i planen ikkje hadde noko føre seg, ikkje minst fordi vi stort sett aldri jobbar med eitt einskild kompetansemål om gongen, vi må vurdera fleire mål samstundes. Dessutan var vi skeptiske til den nivelleringa som låg i dette, at den heilskaplege kompetansen i faget forsvann ut av sikte. Arbeidet med vurdering i regi av FAUnorsk har etter dette stort sett gått ut på å arrangere samlingar for lærarane for å diskutera korleis vi legg opp undervisninga og korleis vi vurderer. Dette har vore nyttig, og er eit steg på vegen mot å etablera ein felles praksis på skulane. Neste steg på vegen no er ei ny samling, der vi har fått inn ein god del materiale frå skulane om korleis dei arbeider med vurdering, som vi skal diskutera, og kanskje kan vi etablera ein slags bank på It’s learning der lærararne kan dela gode vurderingskjema og anna.

Etter at dei nye vurderingsføreskriftene kom, har presset på dei einskilde skulane auka når det gjeld å dokumentera vurdering, og for lærarane er det meir enn før viktig å heile tida vita kva ein vurderer, og gjera elevane kjende med dette. Eg høyrer til dei som syns det er godt å få tatt alle diskusjonane som kjem i kjølvatnet av dette. Vi blir meir medvitne om eigen praksis, og vi lærer av kvarandre. Målet må jo vera å driva ein vurderingspraksis som er open og etterprøvbar, og ikkje minst å driva med vurdering som kjem elevane til nytte, som dei lærer noko av. Men for den einskilde lærar kan nok arbeidsbyrda kjennast endå tyngre enn før. I norskfaget skal tre karakterar setjast, og det er krevjande.

I den førre posten om dette emnet skreiv eg om kurset Henning Fjørtoft hadde i haust. Etter den tid har eg arbeidd mykje med å utvikla rubrikkar til bruk i norskfaget. Eg har laga vurderingsrubrikkar til dei fleste tekstar elevane har skrive, og også til dei fleste munnlege vurderingssituasjonane. Hovudpoenget med denne måten å tenkja på er å ligga i forkant. Vurderingsrubrikken skal vera kjent for, og bli teken i bruk av elevane i arbeidet fram mot vurdering. Vi må altså først vita kva vi vil vurdera, kva kriterier vi har, så kan vi laga eit undervisningsopplegg ut frå dette. Kriteria i rubrikken må vera så enkle at elevane forstår kva som ligg i dei – og her ligg kanskje skilnaden i høve til eit sensorskjema – eit sensorskjema skal ikkje føra til læring for eleven. Dersom vi jobbar på denne måten, og lagar gode skjema, vert vurderingsarbeidet i ettertid mykje greiare, og det går raskare unna. Og i staden for lange kommentarar i ettertid som eleven lærer lite av, fører arbeidet med rubrikken på førehand, til læring. Og då har vi oppnådd mykje, og det er eit meir motiverande arbeid.

Eg er ikkje nøgd med alle rubrikkane eg har laga i haust. Eg syns nokre formuleringar er for vage, og eg har fleire gonger sett i ettertid at andre kriterier burde ha vore med. Eg må også bli flinkare til å jobba med rubrikkane med elevane enn eg har vore. Men dei som har lyst å sjå kva eg og kollegaene mine har gjort, finn arbeidet på denne wikien.

Heilt til slutt: No i vår kjem boka til Henning Fjørtoft om vurdering ut. Det blir ei viktig bok å lesa for fleire enn meg no i vår, det er eg overtydd om. Eg vil også tilrå kurs med Fjørtoft på skulen!

Advertisements

Forfattar: margreta

Fagleiar ved Nordahl Grieg vgs, med ansvar for pedagogisk bruk av IKT og eksternt samarbeid. Idealist og optimist. Glad i skule!

3 thoughts on “Meir om vurdering og vurderingsverktøy”

  1. Takk for fine ord, Margreta! Jeg vil bare legge til noen kommentarer. Dette er noen av hovedprinsippene som jeg bygger boken min på:

    – Vi vurderer prestasjoner og produkter, ikke individer eller grupper. Vi bør unngå å karakterisere eleven direkte. Vurderingen bør derfor kommentere de forskjellige dimensjonene i det elevene skriver/tegner/designer/lager osv.

    – Vi vurderer dokumentasjon på elevens kompetanse, ikke feil eller mangler. Feilanalyse kan være viktig for å oppklare misforståelser, men i hovedsak bør vurderingen beskrive positive bevis for kompetanse i prestasjonen.

    – Elever lærer raskere når de har tilgang til beskrivelser av det høyeste nivået for måloppnåelse, og til autentiske eksempler på fremragende prestasjoner. Å vise frem gode eksempler fra tidligere elever eller fra andre yrkesområder er å hjelpe elevene med å bygge kognitive og språklige stillaser for egen læring.

    – Ved å fokusere på begreper kan vi vurdere forståelse hos elevene (og ikke bare utøvelse av ferdigheter eller reproduksjon av kunnskap). Denne kompetansen er spesielt verdifull fordi den er overførbar til andre sammenhenger og fag.

    – En ensidig vekt på prøver gjør det nesten umulig å drive læring og vurdering av grunnleggende ferdigheter. Vi bør derfor integrere langt flere sjangre og oppgaveformater som elevene vurderes i. Dette behøver ikke ta mer tid enn den vurderingen vi tidligere har drevet med. Slike oppgaver kalles gjerne «autentisk vurdering» eller «prestasjonsvurdering».

    – Når vi kobler rubrikker sammen med autentiske oppgaver og tydelige læringsmål, kan skillet mellom læringsoppgave (lekser o.l.) og vurderingsoppgave (det elever gjør for å dokumentere sin kompetanse) nesten oppheves i praksis.

    – Å bruke tydelige mål og kriterier betyr ikke at kompleksiteten i skolen blir lavere, eller at lærerens krav blir oppnåelige.

    – Utdanningsdirektoratet har uttalt at kriterier og kjennetegn er det samme. I min bok argumenterer jeg i tråd med mange internasjonale utviklingsarbeider for et skille mellom kriterium og deskriptor. Det refererer henholdsvis til dimensjoner ved prestasjonen (som f.eks. presentasjon, kunnskap, begrepsbruk sov.) og beskrivelser av prestasjonens relevans, kvalitet og frekvens innenfor hvert kriterium.

    – Vi bør unngå metaforer i vurderingen. Uttrykk som «modent språk» eller «musikalsk» stil kan tolkes svært forskjellig av elever. Vi bør derfor heller snakke om begrepsbruk, setningsbygning, ordvalg, stilistikk, argumentasjon, retorikk osv.

    – Mange norske lærere bruker ordet «middels» i beskrivelser av elevprestasjoner, og konstruerer dermed en tredeling: under middels – middels – over middels. Dette er en særnorsk måte å tenke på, og muligens er det den normbaserte vurderingens spøkelse som hjemsøker oss her. Karakteren 6 er definert som «fremragende», og da bør det være navnet på høyeste kompetansenivå. Hva vil vi selv være: en over middels lærer? Eller en fremragende?

    – Mange lærere bruker også «originalitet» og «selvstendighet» som indikatorer på høy beskrivelse. Men hva betyr egentlig det? Mange av kompetansemålene handler jo nettopp om å håndtere andres meninger og kunnskap på en god måte. Og i skrivepedagogikken underviser vi i bruk av språklige konvensjoner. På engelsk snakker man heller om interdependency, altså gjensidig avhengighet. Da anerkjenner vi at vi både bygger på andres produkter og prestasjoner OG har vår egen posisjon.

    Bladet Educational Leadership er for øvrig min beste kilde til inspirerende nye muligheter for undervisning og læring! Her er en artikkel om blogging og wikier:
    http://www.ascd.org/publications/educational_leadership/feb09/vol66/num05/Learning_with_Blogs_and_Wikis.aspx

  2. Tusen takk for at du tok deg tida til å svare her! Det vil vera interessant for mange fleire enn meg. Eg ser at eg har ein veg å gå i jobben med dette, og det er eg nok ikkje aleine om. Eg gler meg som sagt til å få boka di mellom hendene, og eg håpar ho vil skape diskusjon og debatt!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s