Desse yrkesfagelevane!

Dette innlegget skal handle om dei 16-åringane som vel eit yrkesfagleg utdanningsprogram etter ungdomsskulen. Ei gruppe som får finne seg i å bli stigmatiserte med ein gong dei har tatt dette valet, frå velmeinande akademikarar, politikarar og verst av alt: lærarar. «Yrkesfagelevar» er identisk med dårlege karakterar, fråfall, liten interesse for «teori» (gudane veit kva det tyder), og gjerne dårleg oppførsel. Undersøkingar viser at fråfallet frå vidaregåande skule er størst på yrkesfagelege program. Og dermed veit alle som ikkje veit nokon ting, at problemet er all «teorien». Vel. Ei meir nedlatande og skadeleg haldning skal ein leita lenge etter.

Kva er min bakgrunn for å meina høgt og iltert om dette? 15 år med undervisning i norsk og engelsk på omtrent alle yrkesfaglege programområde. Det er ofte litt annleis å undervisa i klassar på yrkesfag enn på studiespesialiserande. Den viktigaste skilnaden er at som oftast er klassane mindre, frå 12 til 15 elevar. Og dessverre ofte meir kjønnssegregerte. Det er eit herleg syn å sjå gutane frå elektro og bygg koma saman med jentene frå helse og sosial og formgjeving på påbyggsåret. Sjå kor dei kroar seg og kosar seg. Vi har no ein gong for det meste god effekt på kvarandre, vi jenter og gutar. Men sånn elles, er yrkesfagelevane like ulike som dei på studiespesialiserande. Sjølvsagt. Massevis av elevar som er grusomt gode i engelsk. Der også. Massevis av elevar som kjedar seg i norsktimane. Der også. Elevar med høge ambisjonar, med psykiske vanskar, med sinne i seg, med avansert humor. Der også. Sjølvsagt.

Så var det denne teorien då. Mindre teori, meir yrkesretting, er slagordet. Og det ypperste eksemplet på kor gale det står til, er norsklærarar som driv med diktanalyse med yrkesfagelevar. Eg vil gjerne spørje: Skal yrkesfagelevane ut i eit anna samfunn enn dei andre elevane? Eit som er mindre komplekst, med mindre informasjonsoverflod og mindre teknologi? Det finnest omtrent ikkje manuelt arbeid lenger. Kompliserte teknologiske prosessar dominerer dei fleste yrke. Men det er kanskje ikkje denne teorien ein snakkar om. Lat oss gå tilbake til det aller mest idiotiske: diktanalyse på yrkesfag.Som eg forøvrig driv med i desse dagar. Kva skal dei med det? Eg spør igjen: Skal yrkesfagelevane ut i eit anna samfunn enn dei andre elevane? Eit som er mindre komplekst, med mindre informasjonsoverflod og mindre teknologi? I tillegg spør eg: Forstår desse velmeinande politikarane og akademikarane kvifor ein driv med diktanalyse med elevar? Trur ein det er for at dei skal kunna konversera lett om Wergeland etter ein betre middag med gode vener? At diktanalyse er ein slags sport som gir cred i borgarskapet?

Poesi er språkbruk i ei veldig rein, destillert form. Det er ein sjanger som er svært eigna til å studera det vi heile tida jobbar med i norskfaget – korleis språket blir meiningsskapande, manipulerande, provoserande, irriterande. Verkemiddel ein lett finn i dikt, kan ein så gjenkjenna brukt i andre tekstar, i den enorme flaumen av meiningar og informasjon ein må kunne takla i vår tid, for ikkje å bli overkøyrt fullstendig. Kjenner ein språket, kan ein bruka det, er ein ein god lesar, ein god skribent, er ein friare som menneske. Eg ynskjer dette for yrkesfagelevane mine også.

Fråfall er eit komplekst problem, som ikkje berre handlar om skulen isolert. Ein kan ikkje løysa det med å ta vekk fellesfaga. Dei er viktigare enn nokon sinne. Det skulen kan bidra med, er å sjå på på korleis det blir undervist i fellesfaga, og ein må tora å spørja fellesfagslærarar kva haldningar dei har til å undervisa på yrkesfag. Eg har høyrt mykje rart i mi tid. Lærarar som finn det mindre stimulerande å undervisa yrkesfagelevar enn andre elevar, er det mange av. Dessverre. Eg synes ein verkeleg må spørja seg sjølv kva det er ein er ute etter i jobben. Stadfesting av sin eigen faglege suverenitet gjennom elevar som speglar ein sjølv? Som set pris på lange doseringar og kan gjenta? Blir ein irritert av elevar som er meir umiddelbare, som tydeleg viser at dei kjedar seg? Som krev noko anna for å bli engasjert? Då vil eg påstå at ein er meir interessert i seg sjølv og faget enn i elevar. Og då bør ein ikkje jobba i skulen.

Happiness http://www.flickr.com/photos/44124404848@N01/134955988

Advertisements

Forfattar: margreta

Fagleiar ved Nordahl Grieg vgs, med ansvar for pedagogisk bruk av IKT og eksternt samarbeid. Idealist og optimist. Glad i skule!

23 thoughts on “Desse yrkesfagelevane!”

  1. Supert innlegg. Mest enig og bittelitt uenig. Jeg jobber gjerne med yf-elever, blant annet fordi mange ikke vil, fordi mulighetene for å utgjøre en forskjell er større, og fordi det er der jeg virkelig må strekke meg som pedagog. På yf MÅ du være på, av flere årsaker.

    Jeg er enig i at elevene skal ut i det samme samfunnet. Utfordringen jeg ser, og som er høyst reell, er at en større andel yf-elever mangler svært grunnleggende kompetanse og ferdigheter. Det betyr at de holdes opp til samme standard som elever på sf med et dårliger utgangspunkt og dårligere forutsetninger. For eksempel er det svært ugunstig at yf har 2 + 2 timer istedenfor 4. Det fører fort til dårligere framgang, for de er mye større sjans for at det blir lang mellom timene. Det gjør det også vanskeligere å holde sammenhengen – de bytter som regel lærer fra vg1 til vg2.

    Når man på yf i tillegg oftere må bruke tid på å ta etter ting som burde vært på plass og rette opp i aversjoner mot å snakke høyt når andre hører på, blir den samme mengden mål som sf har, fort en litt uhåndrerlig mengde.

    Diskusjonen om noe bør ut, om ting bør organiseres annerledes eller om det kan tas andre grep, er en vi bør ta. Jeg mener likevel at selv med en grunnleggende positiv instilling til å jobbe med yf-elever (mange av mine største lærer-øyeblikk kommer derfra), ser jeg at det er en grunnleggende diskrepans mellom læreplan og realiteter.

    Men respekten du uttrykker for yrkesfagselever, deler jeg i høyeste grad. Jeg skulle bare ønske jeg kunne gjøre enda mer for dem.

  2. Tusen takk for kommentar, Bjørn Helge! Eg er veldig glad for at du gidd å diskutera dette emnet. Eg må seia eg hadde trudd eg skulle få meir motbør i dag, men kanskje dei som er ueinige, ikkje les bloggen min? 🙂 Eg er veldig einig med deg i at to norsktimar i veka er for lite, og at det hadde vore betre med ein slags ploging. Eg er ikkje einig i at yrkesfagelevar skal ha færre eller andre kompetansemål i fellesfaga. Det er på grunn av den store spreiinga og variasjonen i elevmassen. Mange yrkesfagelevar kan oppnå akkurat like mykje i fellesfaga som andre. Og gjer det. Så er det dei du snakkar om, som har store hol og treng meir tid. Dei treng tilpassing, og bør få det. Kanskje meir tid. Karaktersnittet etter studiespesialiserande er ein litt god 3ar. Og det er altså dei med det gode utgangspunktet. Eg diskuterer med glede vidare, men no koblar eg ut for i kveld! 🙂

  3. Så konklusjonen må da bli at de som ikke har vært gjennom og lært om poesi og diktanalyse på skolen og kan dette til fingerspissene, henger etter i samfunnslivet. De blir sett på, fra norsklærerens ståsted, som sosialt spedalske og er veldig lett å forvirre siden informasjonsflyten er så enorm «i disse dager»? De løper rundt som hodeløse høner og møter kun vegger og stengte dører?

  4. Hei Margreta!
    Du får sagt det, du! I min tid som elev på yrkeskolen hadde vi ikke engelsk. Snakk om diskriminering!!

  5. Hei, Margreta!

    Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    Hilsen Magne i VG

  6. Litt av grunnen til det store antallet unge uføre eller «navere» er at det rett og slett har blitt for høye krav for å bli et ordentlig menneske i dagens samfunn.
    Jeg har vært vitne til at hele min generasjon har blitt fortalt gjennom politikere, lærere og andre at har man ikke har en utdannelse er man INGENTING.
    Når de som ikke føler seg klar for en utdannelse over flere år tyr de heller til selvrealisering på gutte eller jenterommet. En jobb på gulvet er for dårlig for dem fordi de har blitt lært opp til at det ikke er bra nok.

    Når jeg leser innlegg fra kulturelitens forakt for disse snylterne så kan jeg ikke annet enn å le. Hadde disse funnet seg i en lagerjobb? Neppe.

  7. Frafallet i videregående er desidert størst på yrkesfag, det handler definitivt mye om at den linjen er blitt svært teoritung,spesielt påbygg. Mange elever har valgt yrkesfag, fordi de ikke ønsker å studere videre, men å skaffe seg et yrke. At man begynner å se litt på om det faktisk er nødvendig med så mye teori på yrkesfag er derfor på sin plass. Man trenger ikke lære å analysere dikt for å håndtere informasjonsflommen i dagens samfunn.eller for å bli et «fullverdig» menneske, selv i dag. Mange yrker utøves faktisk manuelt og krever en svært god praktisk kompetanse. Klart man ikke skal kutte ut fellesfagene, alle trenger engelsk, gode norskkunnskaper osv. Det handler ikke om å fjerne de, men det handler å se på om det er noe som kan gjøre at disse elevene skal bli enda bedre til å utøve sitt yrke og bli motivert til å fullføre,, om det er frisør, bilmekaniker eller snekker de ønsker å bli. Trenger disse elevene virkelig å bli gode til å bøye nynorske verb og inngående kunnskaper om den amerikanske borgerkrigen?

  8. Takk for et fint innlegg. Er selv en yrkesfagelev som i år går påbygg, der vi gang på gang blir fortalt av utvalgte (absolutt ikke alle heldigvis) lærere at vi ikke kommer til å stå dette året, og at vi bare må innfinne oss i å få dårlige karakterer, siden vi tross alt kommer fra yrkesfaglig opplæring.

    Det alle påbyggslærerne har til felles derimot er hvordan ansiktet deres forandrer seg til ren forbløffelse hver gang jeg sier at 10 timer norsk i uka er en drømmesituasjon for min del, og at jeg elsker å endelig ha følelsen av å lære noe konstruktivt og viktig, deriblant diktanalyse. Lærerne gir meg gang på gang prøver og innleveringer tilbake med toppkarakter med det samme gamle forbløffede ansiktet, for igjen: jeg er jo tross alt bare en yrkesfagelev.

    Og til dere som stiller spørsmål om yrkesfagelever virkelig trenger å lære hvordan man bøyer nynorske verb eller å få inngående kunnskaper om den amerikanske borgerkrigen: Hvorfor trenger da en som går studiespesialiserende for å bli utdannet geolog, fysiker, kjemiker, lege, pilot osv det?

  9. Hei! dette var et veldig bra innlegg, og det gjör meg glad å se at noen bringer dette problemet litt ut i lyset. jeg er en 17 år gammel jenet om går på saslg, service og sikkerhet, og da jeg skal snakke på en samling om yrkessfag foran lärere fra hele trönderlag neste uke, kommer mye av det du sier til å bli nevnt. Det er en stor inpirasjon å se at det ikke bare er elever som vil forandre på oppfatningen og praktiseringen av yrkesfag.

  10. Hei!

    Veldig bra innlegg. Har selv tatt yrkesfag, og deretter påbygg. Når vi gikk påbygg ble vi stadig minnet på av noen av lærerne (spesielt norsklærer) at vi kom fra yrkesfag og dette ville bli vanskelig og krevende for oss. Dette er ikke spesielt motiverende. Også de andre elevene som gikk studiespesialisering så «ned» på oss som gikk påbygg, siden vi kom fra yrkesfag. Jeg tror at deler av denne holdningen smitter fra lærere til elever.

    Personlig så mener jeg at elever som går yrkesfag og deretter påbygg stiller minst like godt i arbeidslivet som elever som har gått studiespesialisering på vgs. Mange yrkesfagelever er vandt til praktisk arbeid og ikke bare teori, i motsetning til hva enkelte elever fra studiesesialisering er. Du får en annen erfaring enn det elever som går studiespesialisering gjør.. Vet ikke helt hvordan jeg kan formulere dette uten at det høres ut som om jeg «ikke liker» studiespeisialiserings elever.

  11. Eg vil gjerne snu litt på flisa! Eg er ein kløppar i diktanalyse og har komen langt med det, faktisk, men eg skulle så gjerne ha lært litt meir praktiske ting i skulen! Litt sløyd i 6. og 8. Klasse gjorde meg ikkje akkurat til ei «handywoman». Så gu» så bruk eg kunne hatt for meir av det! Eg er ein stor beundrar av handtverkararar og er overlykkeleg for at nokon kan byggje litt for meg, eller skifte dekk for meg, eller ta ei sprøyte på meg når det trengst. Aldri har eg spurt om dei kunne sin Ibsen først. Skulle dei sitere ei strofe eller to, så er det berre kjekt. Eg satsa alt på ei teoretisk utdanning, vart latterliggjort i slekta for å drive med slikt tull, og innser jo at det vert ikkje mindre av snekring, mekking oa i samfunnet, så hadde eg kunna litt, hadde eg nok vore meir sjølvhjulpen, men eg kjøper «knowhowen» der han er å finne. Då er konklusjonen min, som du sikkert har skjønt, litt annleis enn din. Vi skapar samfunnet i fellesskap. Nokon kan snekre, andre kan skrive og saman kan vi nyte godt av kvarandre sin kunnskap. Den eine kunnskapen er ikkje meir verdt enn den andre. Det er i alle fall det eg formidlar til mine elevar, så får det vere så gale som det vil…

  12. Ok – straffar seg litt å ikkje lese innlegget godt nok før ein kommenterer. Trudde du for alvor meinte at elevane ikkje blir skikkelege samfunnsborgarar om dei ikkje meistrer teorifaga. Men ser jo at det er den språklege daninga du siktar til. For å ivareta demokratiet må altså alle elevar bli språkdyktige nok til å kunne delta i samfunnsdebatten både til «torg og til tings», som Ove Eide uttrykte det ein gong. Det er eg langt på veg einig i, men ikkje for ein kvar pris. Om eleven stryk i norsk, gong etter gong, men er knalldyktig i sitt praktiske fag, så kan det ikkje vere slik at heile karrieren skal stå og falle på norskfaget. Då får vi fråfall, uansett kor edle motiv vi har.

  13. Å mene at det er forskjell på Yrkesfag og Studiespesialisering er også stigmatiserende. Sammen er det yrkesfaglærte og akademikere som løfter landet videre så å ha forskjell er bare dumt. Mennesker som har lærevansker av en spesiell art går på tilrettelagt avdelig, ikke yrkesfag! Studiespesialisering og yrkesfag er likestilit i skolen. Denne A og B-skole mentalitetnen som har ført til stigmatisereing av yrkesfagelever kontra almennfagelever er hårreisende. Jeg var selv akademeiker på Yrkesfag og jeg fikk en masse ut av fellesfagene, det er de som har gjort at jeg vet hvordan ting fungerer i livet og yret mitt ja det er det jeg lever av. jeg har ikke studielån og tjener mer enn nok i forhold til en nyutdannet student fra Høyskolen. Flere fagarbeidere og mere yrkesrettet utdanning er det som teller.

  14. Når en lærer breker ut «Det finnest omtrent ikkje manuelt arbeid lenger. Kompliserte teknologiske prosessar dominerer dei fleste yrke» så er det bare å smile og sette hode på snei og tenke; kun lærere kan breke slik. Og så forstår man hvorfor et fagbrev ikke har noe mer verdi enn lambi dasspapir i dagens samfunn. Og at tesen til Ottar Brox får mer næring. Man overutdanner befolkningen.

  15. Nå har jeg arbeidet på endel verksted og byggeplasser i min tid…Nå kan jeg ikke huske å ha møtt noen som ikke kunne gjøre seg forstått,eller ordlegge seg.Man blir overasket over hvor lett forståelig man snakker der.Hvor lett humoren og treffsikkerheten er blandt disse karene,for det er flest karer. Intet pakkes inn i bomull,og språket krydres med ord som ikke står i ordlista…Det går litt lite på rim muligens,men boligene gror opp som paddehatter! …Nå er det sikkert slik i de akademiske kretser,man er opptatt av formen,versereglene og kopmmafeilene…Det blir som i SAS….Plutselig oppdaget de at det var 800 hundre formange i administrasjonen,samtidig som man oppdaget at man kunne fly mere,med færre administrative…Men sBjørn Kjoss ler sin trillende latter.Yrkesrettet skulle all utdanning være,parasitter og unnalurere går stort sett på universitet ….

  16. Det fins mye manuelt arbeid som man trenger dyp innsikt for å utføre, uten at det nødvendigvis er basert på kompliserte teknologiske prosesser.

    Men elelrs er jeg enig i at yf trenger like mye diktanalyse som sf. Og det er ikke ment negativt for diktanalysens del.

  17. Tusen takk for alle kommentarar! Det var svært overraskande for meg at eg skulle få slik merksemd på dette innlegget. Men spennande. Eg vil takka spesielt Kristine, Vanja og Vicky, som går på/har gått på yrkesfag. Det betydde mykje for meg at de sette pris på innlegget. Lykke til med å snakke på samlinga, Vanja!

  18. Eg er litt sein her, den digitale verda er så stor at eg er visst ikkje oppdatert overalt heile tida. Eg er veldig einig med deg. Vi sender frå oss menneske, ikkje berre snekkarar og legar.

    Eg må og seie at det å undervise på yrkesfag (eg har norsk og samfunnsfag) krev at eg set meg inn i yrker som er ukjende for meg, det krev at eg tenker annleis, og det krev at eg involverar elevane i svært stor grad. Eg må vere medviten om alle val eg tek! Eg veit at det gjer meg til ein betre lærar.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s