Skriftleg og munnleg i det nye norskfaget

Eg har hoppa rett inn på Vg3 no i år, utan å ha gått gradene på Vg1 og Vg2. I Vg3-planen er det berre to kompetansemål under hovudområdet muntlige tekster: “sette sammen og framføre et avgrenset skjønnlitterært program” og “analysere og vurdere sammenhengen mellom innhold, virkemidler og hensikt i muntlige sjangere”. Men dette kan umogleg bety at det er berre desse to kompetansemåla som utgjer den munnlege kompetansen på Vg3. Ein må tenkja seg at mange av dei andre måla kan vurderast ved hjelp av munnlege sjangrar. Det mest opplagte er måla under hovudområda “Språk og kultur” og “Sammensatte tekster”. Men også fleire av måla under “Skriftlige tekster” kan vurderast munnleg, fordi dette hovudområdet også om handlar lesekompetanse, ikkje berre skrivekompetanse. Desse måla kan godt vurderast munnleg: “bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere”, “vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon”, “beskrive utviklingen av egne tekster”.

Den andre sida av dette, er at ein kan godt vurdere såkalla “kunnskapsmål” skriftleg, og la kompetansen visa på den skriftlege karakteren. Ta dette målet: “gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid”. Min norsklærar-ryggmarg seier at kompetanse i denne målet skal gå på den munnlege karakteren i norsk, men det kan godt testast med ein såkalla “skriftleg-munnleg” prøve, berre ein også testar eleven i meir “reine” munnlege sjangrar gjennom året. Dette meiner eg no er feil. Vel eg å testa elevens kompetanse i dette v. hjelp av skriving, skal det vurderast i skriftleg.

Forstår andre norsklærarar dette på same måte?